CL	CL - Hjernesvinn	Fri		02.01.2007

Oppdrettere som har registrert valpekull i høst og vinter har ganske sikkert oppdaget at fargebetegnelsene er endret. Fra den tidligere varianten hvit og sort, hvit og rød og så videre, er nå rød borte. Det samme er brun.  Årsaken er at man har ønsket å operere med samme fargebetgnelse, altså FCI sin standard, også her i landet.  

Her under følger litt av historikken om fargene på våre engelsksettere:

Fra stiftelsen av NESK og fram til NKK sin inntreden i FCI i 1935, fastsatte styret i NESK selv standarden for engelsksetter. Den gang het det om farge: ”Overveiende hvit med tegninger i sort, gult, rødt, brunt, trefarvet, helt hvit eller sort. Kroppen smådroplet eller droplet og flekket. Sotede tegninger ikke tiltalende”

 

I den originale engelsksetterstandarden som ble skrevet av Edvard Lawerack og som ble godkjent av The English Setterclub en gang rundt 1860 som den offisielle standard for engelsksetter og i alle senere tilføyelser, forekommer ikke fargene rødt eller brunt. Dette er noe de gamle koryfeene i vår klubb fant på, og dette er nok fortsatt årsaken til at disse fargene henger igjen den dag i dag.

 

Den gjeldende FCI standarden sier følgende om farge. ”Black and white (blue belton), orange and white (orange belton), lemon and white (lemon belton), liver and white (liver belton) or tricolour, that is blue belton and tan or liver belton and tan, those with heavy patches of colour on body but flecked all over preferred.”

 

Oversatt blir dette slik det står i dagens standard: “sort og hvit (blue belton), orange og hvit (orange belton), gul og hvit (lemon belton), lever og hvit (liverbelton) eller tricolour som er blue belton og tan (varm brunfarge) eller liver belton og tan. Hunder som er småflekket over det hele foretrekkes.”

 

Rød og brun farge er ikke farger i følge standarden og skal følgelig ikke benyttes. AR har tatt dette opp med registreringsavdelingen i NKK som heretter vil benytte de korrekte fargebetegnelsene ved registrering av valpekull.

De som ønsker å få rettet opp sine registreringsbevis, kan sende disse inn til NKK som kostnadsfritt vil utstede nye med korrekt fargebetegnelse.

 

 

Et av punktene på NESK avlsråd sin konferanse i januar, var forslag til revisjon av jaktprøvereglementet. En lang diskusjon over en  rekke punkter endte opp i endringsforslagene som presenteres her. Forslagene har fått tllslutning i NESK sitt styre. Vi håper forslagene blir lest og debattert.   

1.

Innfører ”first minute” slik som det praktiseres i Europa og slik som det også er praktisert tidligere i Norge. Dette betyr at det tas inn at det i det første ”minuttet” bare teller det positive som hunden viser. Det foreslås at dette gjelder bare dagens første slipp for hundene.

(Bakgrunnen er at en ønsker å gi hundene anledning til å komme i gang og etablere et søk og derved redusere den åpenbare tilfeldigheten som oppstår når hundene tilfeldig velger retning ut i slipp hvor det da ligger fugl. Urimelig at den ene da belastes med å bli slått i fugl mens det naturligvis teller positivt for den av hundene som ivaretar denne sjansen.)

 

2.

Ved støkk og påfølgende stand i samme område belastes ikke makker med ”makkers stand”, bare ”makkers støkk”. Dette begrunnes i at hunden har støkket seg inn i område med fugl og derved viser ”presisjon” tilsvarende stand på gjenligger i kull. Det betinges at hunden har beveget seg tistrekkelig til at det er funnet ny fugl. Det er viktig at det er rene støkk som danner grunnlaget for en slik praksis da evt. rype som letter i området vanskelig kan håndteres på samme måte. Det kan også i situasjoner hvor det støkkes vurderes å trekke hundene tilbake og starte samtidig et stykke unna støkkområdet for å få lik konkurranse.

 

3.

Krav til at nr. 1 og 2 i VK (finaleslipp) skal avprøves mot hverandre fjernes. Dette er blitt en øvelse som mange ganger er symbolsk. Dommere avprøver nr. 1 og 2 ved behov og ved liten forskjell bør de avprøves over et normalt slipp.

 

4.

1.AK skog, skal ikke kvalifisere for deltagelse i VK. Dette er en prøveform uten makker slik at det er mange viktige egenskaper som ikke blir avprøvd og målt mot en makker i samsvar med den målemetoden vi har valgt i alle andre prøveformer. Selvstendighet, aggressivitet, viltfinnerevne/effektivitet blir ikke prøvd.

 

5.

1.AK m/ÆP skog skal ikke likestilles med Cacit men kan tas inn som kriterie for et evt. skogsfuglchampionat.

 

6.

Championatreglene:

-maks 2 x 1. UK og 2x 1.AK teller til jaktchampionat. Begrunnes i at størstedelen av poengkravet skal oppnås i konkurranse med hunder med dokumentert 1. premiekvaliteter.

 

-maks oppnåelig i VK finale er 10 poeng + Cacit. Dette medfører at dagens system legges til grunn ved poengberegning fram til 100 deltagende hunder i VK.

 

-Cacit og res.cacit som tidligere eller 3 x CK fyller kriteriene for oppnåelse av NJCH. Det kan vurderes å ta inn begrepet Cert som erstatning for CK tilsvarende utstilling. Hunder som har 1.AK m/ÆP skog trenger bare 2 x CK/Cert.

 

-1.AK fullkombinert kvalifiserer til ”fullkombinertchampionat”(FKCH).

 

 7.

-Apport i VK. Deltagere må selv bringe med apportfugl av godtagbar type.

 

8.

-Unghund høystatusløp. Åpne for deltagelse i hele kalenderåret hunden fyller 2 år. Begrunnes i at dette vil kunne legge en demper på å forsere dressuren på unghunder. Det må vurderes økonomi i forhold til påmelding Norsk-Derby i forhold til frist for påmelding.

9.
Hund i stand skal tydelig ha ”strålen” i reisingen. Den skal ikke ha anledning til gjentatte ganger å slå ned i vinden og så stand igjen – alt mens makker blir stående koblet. Bør blåses av hvis ikke den lykkes å finne fugl foran seg og begge hunder må trekkes tilbake for så å slippes på nytt.

18.01.07