På grunn av henvendelser og sprørsmål om hva som skjer med lavlandsprøver og trening på utsatt fugl, har vi her lagt ut høringsutkastet på revisjon av forskrift om hold og oppdrett av vilt.
Forskrift om hold og oppdrett av vilt fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning finnes på nettet under denne linken:
http://www.dirnat.no/wbch3.exe?p=1596
Direktoratet for naturforvaltning sender med dette forslag til revisjon av forskrift 15. februar 1999 nr.
0357 om hold av vilt i fangenskap, oppdrett av vilt i innhegnet område, og om jakt på oppdrettet utsatt
vilt på høring.
Revisjon av forskriften er begrunnet i behovet for å ha en løpende oppdatering, forenkling og
videreutvikling av gjeldende forskrifter samt implementere våre forpliktelser i forhold til
konvensjonen om biologisk mangfold når det gjelder spredning av fremmede organismer.
Kort om de viktigste punktene i forslaget til revidert forskrift om hold og oppdrett av vilt:
• Generelt er forskriften forenklet og strammet opp i utforming og innhold.
Formålsbestemmelsen understreker at naturmiljøet og det biologiske mangfold skal sikres ved
alt hold og oppdrett av vilt.
• Forholdet til eiendomsretten til oppdrettet vilt er presisert. Vilt i innhegnet område er undergitt
privat eiendomsrett, hvilket gir eieren rettigheter og særlige plikter ved eventuell rømming.
Formålet med denne klargjøring er at rømte individer av oppdrettet vilt utgjør en potensiell
fare for å påføre naturmiljøet alvorlige skadevirkninger. Dette punkt ble understreket av
Stortingskomiteen ved vedtakelsen av lovbestemmelsen i juni 1993, jf viltloven § 26 nr 8. Det
er følgelig viktig at forskriften klart fremhever eiers plikter ved rømming. Dette er
understreket ved at eiers plikter er nedfelt, samt at det kan stilles vilkår for tillatelsen knyttet
til eiers rettigheter og plikter til å ta hånd om rømte dyr, og at viltmyndighetene på selvstendig
grunnlag kan beslutte å iverksette tiltak for eiers regning dersom rømt oppdrettet vilt ikke blir
tatt kontroll over.
• Ved revisjonen av viltloven i 1993 uttalte Stortingskomiteen at oppdrett av vilt kunne
innebære en viktig næringsutvikling i distriktene, og ba om at dette moment ble ivaretatt ved
utarbeidelsen av forskrifter. Det ble også lagt til grunn at noen arter kunne oppdrettes uten
tillatelse fra offentlig viltmyndighet. Direktoratet har vektlagt dette ved denne revisjon av
forskriften, og bygd på den kunnskap vi nå har om oppdrett av vilt i Norge. Det er derfor lagt
til grunn at oppdrett kun kan skje for næringsmessige formål som produksjon av kjøtt, skinn,
livdyr eller andre lovlige produkter fra dyrene. Selv om det er drevet oppdrett av fasan i lang
tid, vurderer direktoratet å ta denne ut fra § 6 fordi dette er en fremmed art for landet. Vi ber
høringspartene kommentere dette spesielt, jf også siste pkt.
• For de arter hvor man må søke offentlig viltmyndighet om tillatelse, er rådyr og elg tatt ut
fordi de ikke egner seg for en næringsmessig produksjon i oppdrettsanlegg, jf § 7.
• For alle andre arter av vilt enn de som er nevnt i §§ 6 og 7, som skal holdes for næringsmessig
oppdrett eller andre formål, må man søke Direktoratet for naturforvaltning om tillatelse.
Enhver som driver lovlig oppdrett og hold av vilt plikter å sette seg inn i de gjeldende
alminnelige regler om dyrevelferd. Viltmyndighetenes tillatelser etter denne forskrift fritar
ikke virksomhetene fra å sørge for at dyrevernmessige hensyn blir ivaretatt, og at nødvendige
tillatelser fra Mattilsynet foreligger. Viltmyndighetene foretar de viltfaglige vurderinger, mens
Mattilsynet har kompetansen når det gjelder dyrevernhensyn. Generelt må det understrekes at
all virksomhet med produksjon for oppdrett og annet hold av vilt er underlagt bestemmelser
vedtatt med hjemmel i dyrevernlov og matlov om krav til dyrevelferd. Det vises her særlig til
forskrift om hold av produksjonsdyr.
• I tidligere forskrifter har utsetting av vilt vært tillatt for visse arter og på visse vilkår. Det slås
nå uttrykkelig fast at slik utsetting ikke lenger tillates. I første rekke har utsetting vært knyttet
opp mot utsetting for jakt (stokkand) eller trening av fuglehunder (ulike arter hønsefugl). Det
har i de seinere år vært et sterkt fokus på potensielle skadevirkninger av fremmede arter i
naturmiljøet. I tillegg er det en reell risiko for at vilt i oppdrett kan være bærere av eller ha
symptomer på smittsomme sykdommer som kan spres til viltlevende bestander av samme art
eller til beslekta arter. Utsetting av hønsefugl med tanke på fuglehundtrening og /eller
jaktprøver for fuglehunder har en mangeårig tradisjon også i Norge, og i noen områder har
aktiviteten også et visst omfang. På bakgrunn av dagens kunnskaper om potensielle
skadevirkninger, finner vi ikke lenger tilstrekkelig grunnlag for at denne virksomhet kan finne
sted.
Direktoratet for naturforvaltning ber om at høringsinstansene sender sine svar elektronisk til:
Høringsfristen settes til 5. juli 2006.
Med hilsen
Erik Lund Gudrun Syrstad
Fung. seksjonssjef