Reiserapport VM 2008 – Zadar, Kroatia 24.-26. oktober 2008

Mesterskapet ble holdt i praktfulle terreng på Nin halvøyen ved Adriaterhavet. Grunnet fire måneder med tørke hadde terrengene delvis et ørken preg med gammelt, tynt gress og enkelte ugjennomtrengelige kjerr med torner og annen vegetasjon. Den leirholdige jorden var beinhard. Det var kjølig om natten, men kom opp mot 27 varmegrader i skyggen på dagtid. Dette er visstnok uvanlig for området – det ligger vanligvis på rundt 15 grader i slutten av oktober.

Turistsesongen for dette området avsluttes tidlig oktober. Det var derfor få muligheter å fly direkte til Kroatia. De fleste som hadde med seg hunder valgte derfor å kjøre bil. En av deltagerne skaffet rimelige billetter gjennom en kontakt på fergen fra Larvik til Hirtshals. Derfra var det 238 mil. Fergen var i Hirtshals 1230 mandag 20. oktober og de som kjørte non-stop var fremme 0900 tirsdag morgen. Det er viktig å ha alle papirer i orden ved grenseovergangene. Inn og ut av Slovenia prøvde grensevaktene å skape vanskeligheter for de som hadde med seg våpen selv om papirene var i orden.

Prøvesenteret var på Falkensteiner Borik i utkanten av Zadar. Det var dessverre ikke tillatt å ha hunder på rommet. Dette var deltagerne informert om på forhånd så det var lagt til rette for hundene i bilene.

Det skulle ha vært offisiell trening onsdag 22. oktober, men denne var flyttet til torsdag. Gjennom et jaktreise selskap i Norge fikk Robert Brenden ordnet med treningsterreng denne dagen. Hver deltager betalte 100 euro pr. hund. Terrenget svarte ikke helt til forventningene, men det var viktig for hundene å få brukt seg litt etter mye tid i bil. Det hører til historien at vi spurte terrengansvarlig (guide) om det var noe fare for slanger eller skorpioner. No, no, no – var svaret. Når Brenden da fant en lang hams fra en slange i terrenget draperte vi denne rundt vindusviskeren på guidens bil. Skulle gjerne sett ansiktet hand når han fant denne.

Den offisielle treningen fant sted i terrengene hvor det skulle vise seg lag konkurransene skulle gå de følgende dagene. Flotte åpne områder med noe tornekjerr. Vi hadde den praktfulle fjellkjeden Velebit  og nasjonalparken Paklenica som en kuliss fra Holywood i bakgrunnen. Guiden vår denne dagen, Gmizic Davor, hadde også hjulpet oss med nyttig informasjon i forkant av reisen. Det var stor jubel når han et par dager senere gikk av med seieren som individuell verdensmester i St. Hubertus med sin ES.

Senere denne dagen ble vi fulgt med politieskorte fra hotellet til den gamle bydelen i Zadar. Her, ved sjøen, ble det holdt taler og alle nasjoner ble presentert med tilhørende nasjonalsanger. Bergans (ved Hans Simensen) sponset lagene, lagledere og vår FCI representant med en flott kleskolleksjon for flere anledninger under oppholdet. Det var mange som bemerket hvor flott den norske troppen var – hyggelig.

Fredag 24. oktober var første dag av lagkonkurransene. St. Hubertus ble avholdt lørdag og annen del av lag konkurransen søndag. Kroaterne viste seg å være vel organisert. Det var oppmøte foran hotellet kl. 0730 hver morgen og vi var av gårde etter 30 minutter. (Under diverse VM i tidligere år har det ofte gått en time eller to.)

Det var en god bestand med ville rapphøns, men disse trykket dårlig og gikk ofte opp på lang avstand. I tillegg var det satt ut fasaner. Det var ingen overflod av fugl, men de fleste hadde sine sjanser.

De fleste var nok uforberedt på den sterke varmen. Det norske laget brukte kalde omslag på hundene både før og etter slipp for å senke temperaturen raskt. Ved å pakke håndklene tett i en plastbøtte ble de raskt kalde til neste bruk. En av våre deltagere, veterinær Marte Ottesen, tok en del temperaturmålinger på våre hunder og lokale hunder som hun vil skrive litt om i Fuglehunden. Høyeste målingen vi hadde på en av våre hunder var 41.9grader – ikke til å spøke med!

 Det var 15 nasjoner med i årets VM. Norge var en av 9 nasjoner som stilte med lag innen alle grener.

De norske representantene var:

Det britiske laget:

Det kontinentale laget:

(Reisavannets B-Guri trakk seg og ble erstattet av KV Ex Sirius e/f Morten Andersen)

Det ble dessverre ingen plass på pallen for de norske lagene i år. Det var lagt ned enormt mye arbeid i hver hund i forkant. Søksmønsteret var drillet inn, men varmen slo ut på intensiteten hos noen. Enkelte hadde rett og slett uflaks. Regelverket er også veldig annerledes enn vårt og med mer erfaring vil også førerne av hundene kunne være mer i forkant.

ES Sletthallens Sprett, KV Kvitnykens Nikita og KV Sogneexpressens Tiara hadde alle tellende fuglearbeider og ble premiert.

De nordiske hundene har gjort seg bemerket ved å være på pallen, innen forskjellige grener, hvert år siden 2005. I tillegg kan det også se ut til at den høye kvaliteten på nordiske dommere er lagt merke til. I år var 5 av 14 dommere fra Norden – Poul Vesternvang (DK), Jonas Sandberg (S), Cato Jonassen (N),  Kjell Duedahl (N) og Henrik Standertskjold (Fin).

Resultater:
Britiske stående fuglehunder:

Individuelt:

Lag:

St. Hubertus Damer – Individuelt og lag

St. Hubertus Menn – Individuelt

Lag:

Kontinentale stående fuglehunder:

Individuelt:

Lag:

Sponsorer/støtte:

Det kan raskt bli dyrt å være på reise en uke med hund. I tillegg har det vært mange treningsøkter på utsatt fugl. Som nevnt tidligere er ikke målet å dekke deltagernes fulle utgifter. Samtidig er det viktig for medlemmer som kan ha gode kandidater for de internasjonale mesterskapene at de ser at det er noe økonomisk støtte så de viser interesse. Deltagerne bør arbeide aktivt selv med å finne sponsorer, samtidig med klubbene. Det er også viktig å samkjøre så det ikke oppstår konflikter mellom klubber og private sponsorer, eks. forsikringsselskaper, forleverandører, etc.

NPK støttet sine deltagere økonomisk. Grant Thornton, H.R. Astrup, Hills, Groruddalen Dyreklinikk og Dagbladet støttet engelsksetterne.

Bergans (v/Hans Simensen) sponset oss alle med flere flotte antrekk som også var perfekte for værforholdene.

FKF betalte startkontigent for alle deltagere

NKK sendte med en gave til den kroatiske kennel klubb og pins og luer til deltagerne.

Alle bidrag er svært verdifulle og blir satt stor pris på. Noen av våre dyktige deltagere ville ikke hatt anledning å stilt uten.

Konklusjon:

Det har vært en hyggelig og givende tur. Denne gangen, grunnet terrengets beskaffenhet, fikk vi anledning å følge med konkurrentenes hunder noe mer enn tidligere. Vi så hunder vi ikke likte og noen vi likte veldig godt. De fleste fikk nok utvidet sitt kontaktnett innen sporten og det er alltid hyggelig å følge opp med venner fra tidligere år. Gjennom Duedahl’s bekjentskap med Eva Strakova er det nå kommet to ES avkom til Norge etter Cheeky som vant St. Hubertus og ble fikk bronse individuelt. Det kan også nevnes at vår finske venn Henrik Standertskiolds har fått benytte Paolo Pardinis pointer Anter (tidligere VM) på en av sine tisper. Avkommene er nå 15 måneder og gjorde seg bemerket i årets Gullpokalløp med 1,3 og 5. plass.

Kjell Duedahl, vår FCI rep., har vært en foregangsmann for oss nordmenn internasjonalt. Med sitt lune vesen og språkkyndighet har han knyttet mange verdifulle bånd. Han gjorde et enormt arbeid i forkant av reisen med påmeldinger, dokumentasjon og diverse korrespondanse. Det ble påpekt i det overarbeidete sekretariatet at deres jobb hadde vært en drøm om alle hadde vært så godt organisert som oss.

I senere år har det  blitt holdt en del FCI prøver i Danmark. Fra det jeg har forstått er de alle en dagers prøver og gjerne på ukedager. For fremtidige kandidater til VM vil det være nyttig å delta på noen av disse prøvene for å bli komfortabel med regelverket og føring av hund under dette.

Elisabeth Kallevig
05. november 2008