Vellykket avlskonferanse i NESK

NESK avholdt på lørdag avlskonferanse på Gardermoen med drøyt 70 personer tilstede. Av de påmeldte var foruten representanter for styre og avlsråd, oppdrettere og engasjerte medlemmer. Alle møtte med en positiv innstilling og vilje og lyst til å lære og gi sitt bidrag til at engelsksetteren også i fremtiden skal være jegerens og prøvedeltagerens førstevalg.

Konferansen ble åpnet av leder i NESK, Øystein Heggelund Dahl, som gledet seg over at så mange hadde funnet veien til Gardermoen. NESK har siden de aller første jaktprøvene ble avholdt vært med i tet og kjempet om de gjeveste trofeene. Dette har bygget en svært god grunnmur for rasen vi skal bygge videre på. Det må imidlertid ikke bli et hvileskjær presiserte Øystein. Vi bør evne å gjøre som Ole Einar Bjørndalen og gjemme medaljene langt vekk og se fremover. Kun ved å være åpne for nye ting, nysgjerrige og ved seriøst arbeid kan vi fortsatte suksessen til rasen.

Klubbens rolle i dette skal være å tilrettelegge informasjon for sikring av det genetiske mangfoldet og videreutvikling av engelsksetteren som jakthund. Så er det alle våre oppdrettere som vet best hvordan de skal føre frem sine linjer.

Indeksbasert avl

Første punkt på programmet var bruk av indekser i avlsarbeidet. Genetiker ved NMBU, Jørgen Ødegård, har dette som spesialområdet, og har foruten erfaring med hund massiv erfaring fra både fisk, husdyravl. Jørgen åpnet sitt foredrag med å slå fast at miljø er viktigere enn arv. Faktisk står eierne for hele 80 prosent av det resultatet vi ser. Skal en rase ha framgang må det imidlertid fokuseres på det vi kan påvirke, nemlig avlen. Først da kan det oppnås varig bedring.

Det var flere av de fremmøtte som stilte spørsmål ved indekser og indeksenes verdi i avlsarbeidet. Ødegård presiserte at indeksene bygger på data fra foreldre og slektningers prestasjoner. Det er dog viktig å vite at indekser ikke er sannheten, men det beste estimatet vi har. Avl bør således ikke bygges kun på indekser, men de kan være nyttig tilleggsinformasjon i avlsarbeidet til den enkelte.

Jørgen avsluttet sitt engasjerende foredrag ved å informere om genomisk seleksjon, som har satt stort preg på husdyravlen de senere år.

Ny teknologi gjør det mulig kartlegge egenskaper allerede fra valpestadiet gjennom DNA analyser. Fremtiden vil vise om dette også blir utbredt å benytte blant hundeeiere. 

Utenlandske hunder

Neste punkt på agendaen var foredrag om kontinentale og amerikanske linjer ved Øivind Kleiven og Fredrik Aalerud. Øivind åpnet med å slå fast at majoriteten av hundene som fødes i Europa har italienske linjer i seg. Mens det fødes om lag 700 hunder i Norge i året, ble det i 2014 født 12.000 valper bare i Italia. Basert på Øivinds erfaring har de kontinentale hundene spesielt tilført egenskaper som reviering, evne til å finne fugl ved dårlige forhold med lite vittring og presisjon i fugl.

Øivind la også stor vekt på at alle og enhver bør arbeide for å utvikle rasen nedenfra for å få med nye og ivrige deltagere. Et godt genmateriale er sentralt, men ingen lykkes uten dyktige og ivrige førere.

Fredrik Aalerud fikk sin første engelsksetter med amerikansk blod i årene tidlig på 70-tallet og har siden tatt inn og benyttet en rekke hunder med amerikanske linjer som har satt spor etter seg i norsk engelsksetteravl. På de amerikanske prøvene foregår det meste til hest og hundene blir grundig avprøvet. Som for de kontinentale hundene er stil viktig og det skal jaktes med høyt hevet hode. I statene står Winning Lines sentralt i avlsarbeidet, og på stamtavlene fremkommer det antall førstepremier både for et individ, barn, og barnebarn. Dette gjør det mulig å se om det er hunder som har levert meget gode resultater over flere generasjoner. Jaktprøver dokumenter således summen av avl fremholdt Fredrik, til bifallende nikk i forsamlingen.

Erfaringer fra kjente oppdrettere

Avlskonferansen ble etter lunch fulgt opp med engasjerende foredrag fra fire av våre oppdrettere som har satt spor etter seg. Jan Telhaug med kennel Berkjestølen fortalte at han begynte med engelsk settere fordi han ville vinne noe. Han søker i sitt oppdrett etter ekstremhunder som er tøffe i fugl. Jan har ofte benyttet unge hannhunder tidlig i karrieren.

Jan Terje Bårseth la vekt på at kunnskap og ærlighet bør være nøklene i avl. Man avler ikke bare for seg selv, men for at rasen skal utvikle seg positivt. Da er det viktig at hundene er trivelige å leve med i tillegg til at de er fremragende individ. Jan Terje har ofte lett etter hanner som er fra kull der flere kullsøsken har gode resultater. Også for Jan Terje har djervhet og presisjon i fugl vært viktige kriterier. Alfred Sæther og Pål Wahlquist  var de siste to oppdretterne ut, og begge fremholdt at hundene skal tåle bruk og ha god jaktlyst i tillegg til tøffhet i fugl.

Synspunktene over ble ytterligere forsterket under den påfølgende paneldebatten der også Fredrik Aalerud og Øivind Kleiven deltok. Skal rasen ha fremgang må man som oppdretter ha evne til å evaluere egne hunder strengt og stoppe avl på individ som ikke holder mål.

Det er i dag en jungel av tall og data det er mulig å lage statistikk på. Styre og avlsråd ble oppfordret til å ikke gjøre avl for teoretisk og komplisert. Både panelet og salen oppfordret videre klubben til å rette fokus på informasjonsarbeid og å tenke seg nøye om før det ble vedtatt begrensninger for rasen. Klubben ble videre bedt om vurdere kriteriene for NM-lag.

Gjennomgang av RAS

En lang og hendelsesrik dag ble avsluttet med at Birgit Ranheim gjennomgikk utkast til RAS som også er lagt ut på nett. Det kom mange gode innspill, spesielt knyttet til gemytt, avlsrådet vil ta med seg i sluttføringen av dokumentet.

Alvkonferansen ble avsluttet med at Øystein oppsummerte dagen og takket bidragsyterne.

Avlskonferansen var både lærerik og inspirerende, men viktigst av alt avholdt i en sosial og faglig ramme som gav inspirasjon til videre samarbeid for at engelsksetteren fortsatt skal være jegerens og prøvedeltagerens førstevalg.