Viltfinnerevne og viltfinnerindeks

Avlsrådet har tatt ut data fra DogWeb og sett på viltfinnerevnen til engelsksetteren. Avlsrådet beregnet en viltfinnerindeks for våre hunder, de 10 siste registreringsår, se liste i slutten av artikkelen. Viltfinnerindeks for eldre hunder har blitt publisert tidligere og da disse hunden ikke lengre starter på prøve så forandrer ikke deres viltfinnerindeks seg. En kan også finne viltfinnerindeksen for alle engelsksettere i NESK Hundedatabasen under fanen Egenprestasjon.

Har engelsksetteren blitt bedre viltfinner
En kan definere viltfinnerevne etter hvor mye fugl en hund finner i forhold til sine makkere, og en viltfinnerindeks kan beregnes ut ifra en brøk "egne stander/(egne + makker stander)". Viltfinnerindeksen vil da være et tall mellom 0 (hvor makker finner all fuglen) og 1 (hvor makker ikke finner noe fugl). Hvis tallet er 0,5 så finner hunden like mye fugl som en makker. Et tall høyrere en 0,5 indikerer at hunden er en bedre viltfinner enn sine makkere. For å vurdere om det har vært noen utvikling i rasen på dette området så har gjennomsnittlig viltfinnerindeks per registreringsår blitt plottet i et diagram som vist nedenfor.

Klikk på bildet for større oppløsning.

Viltfinnerindeksen er et relativt tall, da en sammenligner seg mot en makker. Hadde engelsksetteren kun konkurrert mot andre engelsksettere (ingen andre raser) så skulle antall egne stander vært lik antall makkers stander og gjennomsnittlig viltfinnerevne vært konstant på 0,5, men det forekommer at hunder har felles stand og derfor vil gjennomsnittlig viltfinnerevne være litt høyrere enn 0,5. Men det som er viktig er å se på trendene da en kan anta at felles stander forholder seg noenlunde konstant. Når en ser på gjennomsnittlig viltfinnerindeks så sammenligner en engelsksetteren mot de andre rasene engelsksetteren møter på jaktprøve, og her viser tallene en gjennomsnittlig positiv utvikling, da engelsksetteren finner mer fugl enn makker for hvert registreringsår. Da antar en at viltfinnerevnen til de andre rasene som engelsksettere konkurrerer mot er konstant eller har en positiv utvikling. Man kan ikke utelukke at de andre rasene utvikler seg negativt og at det er derfor en ser en fremgang hos engelsksetter, men dette er en mindre sannsynlig forklaring.

Diagrammet viser en nedgang i gjennomsnittlig viltfinnerindeks fra 2011 og frem til 2013. Disse årskullene har relativt få starter da individene fremdeles er unge. En bør derfor vente med å trekke konklusjoner for disse årskullene til de har blitt litt eldre, så til neste år så kan vi se om disse kullene har hatt en positiv utvikling eller ei. Men konklusjonen er at engelsksetteren har hatt en positiv utvikling i gjennomsnittlig viltfinnerevne siden 2000, men det er usikkert om det er en svak nedgang i årskullene 2011 til 2013.

Hvordan beregnes indeks for Viltfinnerevne
NESK har i flere år benyttet seg av en beregningsformel for viltfinnerindeks som baserer seg på forholdet mellom hundens "Egne Stander" i forhold til totalt antall stander (egne +makker) i hundens slipp. Det blir en brøk som nevnt ovenfor "egne stander/(egne + makker stander)".

Det er ønskelig å ha en indeks som tar hensyn til at hundene konkurrerer i forskjellige klasser. Hunder som konkurrerer i konkurranseklasse (unghunder og voksne hunder) er i gjennomsnitt bedre enn hunder som konkurrerer i kvalitetsklassene (UK og AK), og på grunn av dette er konkurransen i vinnerklassen hardere (hundene møter bedre makkere). En har gjort en beregning på dette, og indeksen er justert i forhold til disse beregningene, slik at en stand i vinnerklassen teller mer enn en stand i kvalitetsklassen.

To jevngode hunder vil i samslipp i det lange løp finne fugl like mange ganger, det vil være som å kaste "kron og mynt". Med litt flaks kan mynten vise "kron" både tre og fire ganger på rad, og en hund kan slå sin makker i fugl både tre og fire ganger selv om makkeren er en like god viltfinner. I det lange løp (med mange registrerte egne og makker stander) vil ikke dette skje. Flaksen vil jevne seg ut og etter 20 kast vil forholdet være ganske nære 50-50. For å ta hensyn til denne flaksen så er en justeringsfaktor lagt inn i formelen slik at jo flere stander (egne + makker) jo sikrere blir indeksen. Sikkerhetsfaktoren nedenfor viser at ved 20 stander så blir indeksen 80 % sikker. Da ingenting kan bli helt sikkert så er sikkerhetsfaktoren asymptotisk og nærmer seg 100 % som en funksjon av antall stander.

Indekser angis som oftest i en skala der indekstallet er bedre dess høyere det er. For at en skal skille på gode og dårlige viltfinnere så er indeksen skalert fra en nedre grense på 67 til en øvre grense på 145. Det blir nok ingen hunder som når ytterpunktene og indeksen for våre hunder i dag ligger fra ca. 78 til 131.

Viltfinnerindeks
Hundene som det er beregnet viltfinnerindeks for er født i tidsperioden 2005-2013, og har minst 3 stander (egne + makker). Registeringsnummer til hunden er hyperlinket til hunden i NESK Hundedatabasen. A er antall starter, E er antall enge stand, M er antall makker stand, U er antall stand uten makker, T er antall stand uten resultat og VFE er viltfinnerindeksen. Det er 1528 hunder som det er beregnet viltfinnerindeks for og lista er rangert etter høyest viltfinnerindeks.