Kartlegging av genetisk variasjon hos ES i Norge
-
13 feb 2006
- Lest: 2171
Den senere tid har det vært mye fokus på det faktum at flere av hannhundene med flest paringer i Norge ikke er godkjente avlshunder i NESK.
Det kan heri ligge både helsemessige eller eksteriørmessige aspekter som gjør at de ikke vil oppnå en avlshundstatus. Men i all hovedsak er årsaken taket på antall paringer -15 paringer eller 100 valper. Vi vet alle at det er hannhunder med mange flere paringer enn dette.
Det er ønskelig å få flest mulig hunder inn under paraplyen ”godkjente avlshunder”. Det har fra flere hold blitt stilt spørsmål ved om det er forsvarlig å øke antall avkom etter en hannhund. I dag kan vi ikke si med sikkerhet om det er det eller ikke da det ikke foreligger noen vitenskapelig dokumentasjon som viser innavlsgraden i vår rase. Da vil slike beslutninger være basert på dårlig vitenskapelig grunnlag. Man har 5 prosent-regelen som sier at ”en hannhund ikke skal ha flere avkom enn det som tilsvarer 5 prosent av registrerte valper over en 5 års periode”. PÅ ES hvor det registreres ca 1000 avkom pr år, vil dette være ca 250 avkom. Denne regelen er omdiskutert og enkelte genetikere mener dette er unødig mye.
Den eneste måten man virkelig kan få vite innavlsgraden på ES er å foreta en kartlegging av genetisk variasjon ved hjelp av gentester av et tilfeldig utvalg hunder. Vi har vært i kontakt med Frode Lingås på NVH og han sier at prisen vil ligge i størrelsesorden 100 kroner per markør / individ. ved 10 markører og 50 individer blir det altså 50.000.- som er en minimumspakke. Han anbefaler at en legger seg på et noe høyere antall markører, kanskje også individer, så et sted rundt 100.000 er realistisk.
Den eneste måten man virkelig kan få vite innavlsgraden på ES er å foreta en kartlegging av genetisk variasjon ved hjelp av gentester av et tilfeldig utvalg hunder. Vi har vært i kontakt med Frode Lingås på NVH og han sier at prisen vil ligge i størrelsesorden 100 kroner per markør / individ. ved 10 markører og 50 individer blir det altså 50.000.- som er en minimumspakke. Han anbefaler at en legger seg på et noe høyere antall markører, kanskje også individer, så et sted rundt 100.000 er realistisk.
Avlsrådet ønsker at styret skal støtte et slikt prosjekt økonomisk- først da kan man se om det er forsvarlig å øke antall avkom etter hannhunder eller om innavlsgraden er så stor at det er uforsvarlig. I så fall må jo disse opplysningene ut til tispeeiere.
Styret vedtok at denne saken vil bli tatt opp på generalforsamlingen og vi ønsker derfor å informere våre medlemmer om saken.
