Astrid Indrebø sitt innlegg på PRA-møte i NESK 10. juni 2014
-
16 jun 2014
- (Web-redaktør)
- Lest: 2064
Grunnleggende for all hundeavl er å sikre helse og velferd hos avkommene!
I begrepet velferd inngår også bruk av hundens egenskaper – som jakt
Jeg er helt enig med Bjørn Watle i at PRA-frie blodprøver ikke skal være et hovedmål i avlen. Vi avler ikke røntgenbilder eller blodprøver – men vi skal avle funksjonelt friske hunder.
Ved seleksjon og kombinasjon av avlsdyr er det viktig at vi vurderer helheten, og at vi ikke kun fokuserer på detaljene.
Det er heller ingen tvil om at for å få genetisk fremgang på enkeltområder, så må visse egenskaper vektlegges mer enn andre egenskaper. Men det betyr ikke det samme som at man kun skal ta hensyn til jaktegenskapene!
Det er ikke et realistisk mål å utryddet PRA-genet fra engelsk setter. Hvis det hadde vært klubbens mål, er jeg helt enig med Watle – vi er på ville veier.
Men det er et svært realistisk mål at det aldri skal fødes valper som får denne PRA-sykdommen – det er etter min mening den rette veien å gå. Og det er nettopp den veien NESK har valgt å gå!
Dette kan gjøres uten å begrense avlspopulasjonen, men det stiller krav til kombinasjonen av avlsdyr: Minst én hund i kombinasjonen må være fri for det sykdomsfremkallende genet
NKKs Avlsstrategi (2007)
Pkt 4.7:
Screening (undersøkelse av et stort antall dyr i en rase uavhengig av kliniske symptomer) bør bare anbefales for sykdommer og raser hvor sykdommen har betydning for hundens funksjonelle helse.
PRA gir blindhet – og det er ingen tvil om at det har betydning for hundens funksjonelle helse.
Pkt 4.8:
Resultater fra DNA-tester for arvelige sykdommer skal brukes for å unngå å avle syke hunder, ikke nødvendigvis for å utrydde sykdommen.
Ved autosomal recessiv nedarving kan en bærer kun brukes dersom den pares med en hund som er fri for det sykdomsframkallende genet.
FCI International Breeding Strategies (Breeding Commission Mai 2009, godkjent av General Committee februar 2010)
Pkt 5: Results from DNA tests for inherited diseases should be used to avoid breeding diseased dogs, not necessarily to eradicate the disease. Dogs shown to be carriers (heterozygote) for a recessive inherited disease should only be bred to a dog that is proven not to carry the allele for the same disease.
Bakgrunnen for at dette er svært viktig er at enkelte land innførte krav om fri-status (eks Sveits). De ønsket at målsetningen skulle være genetisk friske hunder – ikke funksjonelt friske hunder. Og da er vi på ville veier!
I april i år var NKK innkalt til et møte med Mattilsynet. Tema var sunn hundeavl og helsemessige utfordringer i dagens hundeavl.
Møtet handlet naturlig nok ikke primært om engelsk setter. Men jeg var stolt av å kunne informere Mattilsynet om hvordan NESK har håndtert problemene både rundt CL og PRA. Med de reglene som nå er innført vil det ikke lenger fødes engelsk settere med sykdommen CL eller denne PRA-sykdommen.
Og da er Mattilsynet fornøyd.
Men hvis man parer to PRA-bærere er Mattilsynet definitivt ikke fornøyd!
§ 25 i Lov om dyrevelferd sier:
Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse.
Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som:
- endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg.
Mattilsynet har uttalt følgende (mai 2014):
Bevisst avl på hunder der avkom blir blinde som følge av påvist genetisk svikt, vil etter Mattilsynets oppfatning være i strid med §25, tredje ledd. Syn oppfattes å være en viktig funksjon for hunden, slik det er for alle dyr; blindhet reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd.
Vi kunne fått en ganske annen uttalelse: Bærere av arveanlegg for genetiske sykdommer skal ikke brukes i avl! Loven kan absolutt tolkes slik – og DA hadde vi vært på ville veier.
For å lykkes i hundeavlen er det viktig å vite mest mulig om flest mulig - og foreta kombinasjon og seleksjon på grunnlag av dette. Og noen egenskaper må vektlegges mer enn andre.
Å slutte å undersøke engelske settere for PRA er etter min mening strutsepolitikk!
Men å ha som målsetning å utrydde PRA fra rasen i løpet av noen generasjoner vil ikke gange rasen – men kan komme til å ødelegge den.
Derfor oppfordrer jeg klubben på det sterkeste å fortsette å DNA-teste for PRA – og foreta kombinasjoner hvor minst en hund er fri for det sykdomsframkallende genet.