Flere tilfeller av hundedrap de siste årene har vist at hundelovens avlivingsbestemmelser blir forsøkt uthulet. Det er eksempler på at enkelte personer mener de nærmest har fri adgang til å avlive hunder ut fra egenvurdering om at en hund muligens kan komme til å jage eller skade vilt eller beitedyr. Dette har ført til avlivinger ved skyting av blant annet hunder i lovlig trening, hunder under lovlig jakt og ettersøkshunder i ettersøk etter sykt eller skadet vilt.
I noen tilfeller har avliving skjedd ut fra ren antipati mot hunden eller fiendskap i forhold til eieren. Gjeldende hundelov som ble vedtatt av Stortinget i 2003, innebærer en bedring av hundens rettsstilling med hensyn til avlivingshjemler, sammenholdt med tidligere bestemmelser i viltloven og bufeloven. De tidligere bestemmelsene tillot avliving av hund uten at det forelå noen påviselig fare for vilt eller bufe – det var tilstrekkelig at hunden var løs under ekstraordinær båndtvang eller i område hvor husdyr beitet. Hundeloven innebærer en styrking av hundens rettsstilling også på flere andre områder sammenholdt med tidligere lovgivning.
Hundeholdet har utviklet seg i takt med samfunnsutviklingen og problemer knyttet til løshunder forekommer nå svært sjelden. De fleste hunder er i dag for familiemedlemmer å regne og mange hunder har ulike nyttefunksjoner for sine eiere og samfunnet i tillegg. Forskning har dokumentert en rekke positive helsemessige effekter av hundehold. Ettersøkshunder, førerhunder, politihunder og narkotikahunder er eksempler på hunder som utfører samfunnsnyttige oppgaver.
Ved uønskede hendelser med hund er det normalt eier og ikke hunden det kan rettes bebreidelser mot. Å benytte avliving som en straff for eiers forsømmelser eller hundens naturlige instinkter, samsvarer ikke med verken lovverket eller moderne oppfatninger. Avliving av hund skal etter hundeloven bare skje når hunden utgjør en fare som ikke kan avverges på annen måte og når den interesse som er truet, er verdsatt høyere enn hunden.
NKK og NJFF ser det som helt sentralt at det ikke utvikler seg oppfatninger om at hunder er fritt vilt som unødvendig kan skytes når noen finner det hensiktsmessig. For at slike holdninger ikke skal utvikles, er det viktig at offentlige myndigheter er seg sitt ansvar bevisst. Det må informeres om hundelovens bestemmelser, og det må reageres mot urettmessig avliving av hunder.
NKK og NJFF vil følge opp saken overfor myndighetene med krav om at det blir foretatt en gjennomgang av praktiseringen av gjeldende bestemmelser, samt at påtalemyndighetene må påse at nødvendig avliving av hunder skjer innenfor lovens rammer og at unødvendige og ulovlige hundedrap blir straffeforfulgt. Ulovlig avliving av hunder kan ikke aksepteres!